Postet på

En vinter med mindre forkjølelse, slapphet og sykefravær

Hvorfor rammes vi om vinteren?

Når det er kaldt fryser vi lettere, og når vi fryser minsker blodgjennomstrømningen til slimhinnene. De utgjør en viktig barrierefunksjon mot virus og bakterier – og som andre organer avhenger slimhinnene av god forsyning av oksygen og næringsrikt blod. Dette må de ha for å produsere slim og antistoffer som holder truende mikroorganismer som virus «utenfor» kroppen. Luften er også tørrere om vinteren, både ute og inne; slimhinnene foretrekker fuktighet. I tillegg flokker vi oss mer sammen innendørs når det er mørkt og kaldt ute, noe som gir økt smitte- og infeksjonsfare.

Slik beskytter du deg

Kle deg i varme gode klær når det er surt og kaldt. Det gjør kroppen mindre stresset og opprettholder blodforsyningen i kroppens immun-barrierer mot omverdenen: hud og slimhinner. Vær også oppmerksom på de som sprer smitte rundt seg. Når man er forkjølet smitter man ikke bare når man puster og nyser. Ved å ta seg til munnen for å nyse, eller når man stikker et lommetørkle tettpakket med virus inn i lommen, spres smitte lett på dørhåndtak og andre gjenstander. God håndhygiene er derfor lurt. Skal du unngå dråpesmitte fra andres nys må du holde en sikkerhetssone på minimum halvannen meter (1).

Umulig å garantere seg mot smitte

Vi er mest smittefarlige de to dager før og to dager etter at forkjølelsen eller influensaen bryter ut. Vi kan derfor ikke alltid skille ut de potensielt smittefarlige blant oss. Studier fra andre land antyder at hver innbygger gjennomsnittlig har fire forkjølelses-episoder i året. Barn som går i barnehage og foreldrene deres er mest utsatt. Barnehagebarn har gjerne seks til tolv forkjølelser i året, og foreldrene deres omtrent halvparten så mange (1). Dette forteller oss noe om hvor vanskelig det er å unngå å blir forkjølet uten å sette i gang uforholdsmessig rigide hygiene-ritualer eller unngå andre mennesker.

Hva med vaksiner?

Småbarn er som små støvsugere som suger opp en rekke infeksjoner, noe som faktisk er viktig for at immunforsvaret deres skal stimuleres og lage motstandsstoffer. Ordene kommer fra professor Claus Ola Solberg på Haukeland sykehus i Bergen (1). Forskere ved folkehelseinstituttet konkluderer nå også, i en artikkel publisert i norsk legetidsskrift, med at friske mennesker ikke bør ta influensavaksine. De har funnet at gjennomgått influensa kan minske risikoen for et alvorlig forløp ved smitte med et nytt influensavirus. Allerede i 2009 ble det antydet at barn som regelmessig ble vaksinert mot sesonginfluensa, kunne bli hindret i å utvikle en naturlig immunitet (3). Det er nye og interessante ord fra helsevesenet vårt som det er verdt å merke seg. Uttalelsene er sikkert velkomne ord for mange foreldre av steinerskolebarn, som har møtt liten forståelse for sin motstand mot den omfattende vaksineringen av barn.

Soldater uten trening blir slappe

Ukritisk bruk av febernedsettende og vaksiner kan lett bidra til å gjøre våre immunceller til en gjeng udugelige og slappe soldater, som ikke lenger er i stand til å takle virus og bakterier på egen hånd. Det finnes mange forskjellige virus som forårsaker forkjølelse, og de vanligste kalles ”rhino-virus”. Under en forkjølelses-epidemi er det vanligvis to-tre forskjellige virus i omløp. Både virus og bakterier muterer lett, for å motstå henholdsvis vaksiner og antibiotika. Den økte kunnskapen om svakheten og farene med vaksiner, og problemet med multi-resistente superbakterier som skyldes overdreven bruk av antibiotika, leder til en naturlig konklusjon: Vi kan til syvende og sist bare stole på kroppens eget immunforsvar.

Gi immunforsvaret god ernæringsstøtte

En forkjølelse eller influensa en eller to ganger i året gir immunforsvaret en reell «krigsøvelse» som det kan styrke seg på. Det er likevel ingen grunn til ikke å gi kroppens soldater – les immuncellene – den aller beste ernæringen de kan få. Jo bedre rustet immunforsvaret er, jo mindre ubehagelig er det å bli syk, og jo raskere vil sykdommen gå over. Mens en forkjølelse eller to i løpet av et år kan virke stimulerende for immunforsvaret, vil den ene forkjølelsen etter den andre lett kunne svekke både slimhinnene og kroppens generelle helsetilstand. For noen kan en influensa gjøre en trett og slapp i flere uker, mens andre er i god form igjen etter noen få dager. Alt avhenger av immunforsvaret og kroppens generelle helsetilstand. Begge kan påvirkes med god ernæring og remedier fra naturens eget apotek.

Se alle produkter under immunforsvar og luftveier »

Mat som immuncellene vil ha

Immunceller er som andre celler: de fungerer best når de får de næringsstoffene de trenger. Et kosthold som gir mye energi og overskudd kan du også regne med er bra for immunforsvaret: være seg om det er høy-fett og animalsk, eller lite fett og i større grad vegetabilsk. Essensielle fettsyrer av god kvalitet (alfalinolensyre og linolsyre), fra oljer som er kaldpresset, ubearbeidede og kjølig lagret, er viktig. I følge Udo Erasmus (4) styrker disse fettsyrene kroppens slimhinner og den viktige barrierefunksjonen de har. De mellomlange fettsyrene i kokosnøttolje er også immunstyrkende. De øker forbrenningen, og svekker «lipid-coated-viruses», som er virus som er innhyllet av en fettkappe.

Se alle våre kokos-produkter »

Vitaminer og mineraler

Når leger og professorer uttaler seg i media på spørsmål om det er noe vi kan gjøre for lettere å forebygge eller mildne utfallet av forkjølelse eller influensa, er svaret gjerne nei. Dette er en sannhet med mange modifikasjoner. I bunnen ligger gjerne en inngrodd forestilling om vitaminer og mineraler som sier at så lenge vi unngår mangelsykdommer, så har vi nok vitaminer og mineraler i kosten vi spiser. Mange studier motbeviser det: innholdet av mange vitaminer og mineraler i frukt og grønt, så vel som melk og animalia, er opp til 50 % mindre i dag enn for 50 år siden. Urfolk som lever på sitt tradisjonelle kosthold inntar over 10 ganger mer av sentrale vitaminer og mineraler enn det et typisk moderne vestlig kosthold gir.

De fem viktigste mikronæringsstoffene

Mye tyder på at for lite D-vitamin gjør at vi lettere pådrar oss infeksjoner om vinteren. Når immuncellene er i aktivitet konsumerer de store mengder vitamin C. Vitamin A er viktig for at slimhinnene skal produsere antistoffer (IgA) som motvirker at mikrober trenger inn i kroppen. Studier knytter lavt seleninnhold i jordsmonnet til økt forekomst av kreft, som i høyeste grad er en immunrelatert sykdom. Sink reduserer hyppigheten av forkjølelse og influensa. Alle disse mikronæringsstoffene har så god dokumentasjon for sin betydning for immunforsvarets funksjon at de har sluppet gjennom det trange nåløyet som gir rett til helsepåstander i EU. Mange kan ha stor nytte av å ta kosttilskudd som inneholder gode naturlige kilder for disse fem immunstyrkende mikronæringsstoffene.

Se våre vitamin- og mineralprodukter »

Svarthyllbær

Hvis man går inn i en helsekostbutikk, eller tar en titt på «forkjølelses-reolen» i et apotek, så er hyllene fulle av svarthyllbær, enten i flytende form, som ekstrakter i kapsler eller som en del av multi-immun-tilskudd. Bærene er godt kjent fra urtemedisinen og folkemedisinen, også i Norge. Israelske forskere har funnet at flavonider (antioksidanter) i svarthyllbær motvirker evnen virus har til å trenge gjennom slimhinnene. Det er funnet at pasienter som inntar bærene har høyere nivåer av antistoffer mot forkjølelse og influensa. Så langt har svarthyll testet positivt mot 10 ulike virusstammer og er blitt brukt av hundretusener av personer, hvorav mange kan bekrefte at den er effektiv mot influensavirus (5).

Se våre produkter innen svarthyllbær »

Immunstyrkende stoffer i sopp og gjær

Menneskets immunforsvar har utviklet seg gjennom millioner av år i samspill med omgivelsene. Primitive organismer som gjær og sopp har alltid utgjort en potensiell trussel for vår eksistens. Den største delen av immunsystemets førstelinjeforsvar – de nøytrofile granulocyttene – responderer derfor umiddelbart på gjærceller. De har utviklet reseptorer som binder seg til sukkermolekylene – betaglukaner – som stikker ut fra gjær- og soppceller. Når immuncellene binder seg til disse sukkermolekylene aktiveres de og blir langt mer slagkraftige i kampen mot virus, bakterier, sopp og parasitter.

Se våre produkter med betaglukaner »

Studier og konklusjon

Forskningslitteraturen generelt forteller om en klar sammenheng mellom stress og risikoen for øvre luftveisinfeksjoner så vel som alvorlige immunrelaterte sykdommer som kreft. Så stress ned, kle deg godt for årstiden, og nær immuncellene med de aller beste næringsstoffene det fortjener. Med et velfungerende immunforsvar kan du både se lysere på den mørke årstiden, og livet som helhet.

Kilder:

  1. Forkjølelse — Professor dr. med. Claus Ola Solberg intervjuet av Gudrun Vinsrygg
  2. Nettdoktor: Fakta om influensa
  3. Din helse i fokus: FHI-forskere advarer friske mot å ta influensavaksine
  4. Mannen bak Udo’s Choice
  5. Urtekildens planteleksikon: Svarthyll

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Betalingsmetoder


Fraktalternativer



Om Soma.no

På Soma.no finner du kosttilskudd, supermat og økolgiske matvarer, og naturlige kroppspleie-produkter. Vi har også masse oppskrifter, samt guider og artikler.



© Soma.no / Netthandelsgruppen AS 2019, Org.nr. 913661001 MVA, Ryensvingen 9, 0680 Oslo, Norge