Ren respekt

For Mats Hegg Jacobsen (32) er de økologiske prinsippene for landbruk et minstekrav. Grunnen til det er enkel.

Tekst: Hans Ola Hevrøy
Foto: Marius Fiskum


Publisert: 02/10/2017

Tromsdalen, mai 2017.

Mats hilser god dag. Tilbake får han et lyst og brekende svar fra et synkront kor. Bonden sine 82 geitekillinger er bare fem-seks uker gamle. Han løfter forsiktig opp det ene av dem som ser ut til ikke å ha det helt godt.

- Har du satt deg litt fast, kompis? Det ser ut som du har skadet foten litt, sier Mats, og holder godt rundt killingen - litt urolig for om den har knekt et bein.
For Mats Hegg Jacobsen var dyrevelferd viktig da han startet gården – at dyrene skal ha det så bra som overhode mulig er fortsatt grunnpilaren i alt Mats gjør på gården fire år senere. «Husk å hilse på dyrene» står det på veggen i fjøsen til den 32 år gamle tromsdalingen.

- Det å kunne se hvert dyr hver dag, hilse på dem, snakke med dem og ta vare på dem den tida de lever, er viktig for meg, forteller en engasjert Mats.

Vanligvis slås nyfødte killinger i hjel fordi de ikke kan brukes til melkeproduksjon – dyret blir rett og slett til søppel istedenfor mat. Dette vil ikke Mats ha noe av. Derfor adopteres de små bort til familier som får følge sin egen killing gjennom gårdsbesøk, helt fra start til mat. Eierne får plukke ut sitt egen killing som de kan navngi. Når sesongen er over får familiene som har vært med på adoptivprosjektet et slakt og ferdig garvet skinn fra sin killing. Resten selger Mats. Og fyller opp egen fryser med gourmetmat, selvsagt.

(Foto: Hans Ola Hevrøy)

Det er mai, og mange har allerede adoptert sine egne små killinger. Selv om det begynner å bli sommer, kunne det vært hvilken måned som helst. På gården Berg i Tromsdalen viser nemlig værgudene frem hele sitt spekter fra sol i det ene øyeblikket til snøbyger i det andre.

Det er mandag, men det kunne egentlig vært hvilken dag som helst også. Mandag, onsdag, lørdag - det spiller ingen rolle her. For på den ene siden er alle dager like og har faste rutiner som må gjennomføres. Utover det er dagene alltid uforutsigbare og forskjellige.

- Det er det som er sjarmen og det er det jeg elsker med yrket. Man gjør ikke det samme om og om igjen, sier Mats, og tar med seg to bøtter med kraftfor, og går ut av fjøset og ut mot grisene sine.

- Hei hei, sier Mats når han nærmer seg bingen.

16 griser kommer gryntende mot ham.

- Er dere sultne?

Svaret fra de rosa som presser seg frem mot matbaljen er tydelig nok.

- Så, så, så. Det er nok til alle, sier Mats.

Grisene går ute. Hvis de vil være sammen, kan de det. Hvis de vil trekke seg unna, har de plass nok til å kunne gjøre det også.

For hos Jacobsen på Berg skal dyrene ha det bra.

(Foto: Hans Ola Hevrøy)

Økologi et naturlig valg

Snøfnuggene forsvinner og Tromsdalen viser seg usjenert frem. Det kunne vært et postkort. Fjord og åpent landskap den ene veien. Snur du deg rundt ser du rett på snødekte fjelltopper. Midt mellom disse ligger altså gården Berg, hvor Mats selv har vokst opp. Hans egne foreldre har likevel aldri driftet gården. Det gjorde derimot Mats sine besteforeldre.
Da Mats og samboeren flyttet tilbake til Tromsdalen fra Oslo for et par år siden, valgte de å få liv i gården igjen – og det uten noen særlig gårdserfaring. Nå bor Mats her sammen med samboer Lisa og sønnene Axel og Iver.

- Da vi bodde i Oslo hadde jeg tilgang til massevis av økologiske matvarer. Da jeg kom til Tromsø var det ikke like stort utvalg. Da tenkte jeg: Hvordan skal jeg få tilgang? Jo, jeg får produsere maten selv. Da jeg så skulle starte gården, var det derfor helt naturlig at det skulle drives økologisk, forteller Mats.

For Mats handler det om å bruke kretsløpene. Bruke det naturen har å tilby for å dyrke mat.

Mats går mot jordet hvor grønnsakene dyrkes. En av de største forskjellene på økologisk og konvensjonelt jordbruk, er at man i sistnevnte har lov å sprøyte grønnsakene og at det blir brukt kunstgjødsel på enga.

For å unngå kunstgjødsel og kjemisksyntetiske sprøytemidler må Mats legge opp til dyrking på en måte som gjør at plantene ikke blir angrepet av sykdom, skadegjørende insekter eller uønskede planter. Viktige tiltak er å dyrke ulike planter sammen, og dermed bruke naturens egen måte å beskytte seg mot sykdom og insekter på. I tillegg dekkes alle plantene med 100 prosent nedbrytbar bioplast.

- I utgangspunktet er det jo ingen grunn til at grønnsakene skal sprøytes – det er jo bare fordi man slipper å luke ugresset. Fordi vi skal dyrke så mye og så stort, som gjør at bonden ikke har tid til å gå og luke det. I økologisk må du bruke naturen og la naturen jobbe med deg. Og så må man ta luke-jobben, sier Mats.

På Berg har han lagt opp til en mindre gård. Han har ikke mange høns, mange griser eller mange grønnsaker. Han klarer å drifte det uten å måtte ty til midler han ikke vil bruke.

(Foto: Marius Fiskum)

Rent drittarbeid

Et av punktene på dagens agenda er skikkelig drittarbeid – bokstavelig talt. Men det må til for å drifte gården økologisk. Det er tid for å spre møkk ut på jordene, slik at grønnsakene får vokse seg store. Mats har et eget grønnsaksjorde hos seg. Han får i tillegg låne drivhus hos en annen bonde – det er dit han skal i dag. Et steinkast fra Mats finner du nemlig nabogården Nordgård. Her bor 63 år gamle Helga Nordgård som har drevet gård med geiter og grønnsaker i en kvinnealder. For Mats er hun en mentor og en sparringspartner. Mats, Helga og enda en nabogård samarbeider om alt mulig. Passer på hverandre, gir hverandre råd.

På vei mot traktoren har et par frimodige høns gått i matfatet til geitene.

- Gresset var nå egentlig til geitene, men dere skal nå få. Det som er bra med frittgående høner er at de er frittgående, og det som er dumt med frittgående høner er at de er frittgående, sier Mats og ler.

Han kjører mot nabogården. På Nordgård steller Helga med geitene. Det er fra denne gården Mats overtar overskuddskjeene som han selv har på sin gård.

Mats forteller Helga om geitekjeet han var litt bekymra for tidligere på dagen, og forklarer hva han kjente. Helga har år nok på gårdsbaken til å fastslå at kjeet har det helt fint uten å titte på det.

De går begge ut på gårdsplassen og setter seg i hver sin traktor. Mats med gjødselvogna som tilhenger, Helga med plogen.

For mens Mats sprer ut økologisk husdyrgjødsel, kommer Helga rett bak og pløyer. De ønsker nemlig å holde så mye nitrogen i jorda som mulig. Kornet tar nemlig opp næring fra nitrogen fra møkka gjennom få uker på forsommeren.

- Det handler om å bruke det naturen har gitt oss, forteller Mats mellom slagene.

Respekten

Selv om alt på Berg driftes økologisk, er ikke dette noe som er gjort over natta. Det krever både kunnskap og vilje til å følge strenge retningslinjer.

- Det er en læringsprosess jeg fortsatt går gjennom. Villsauene for eksempel er økologiske, men ikke debio-sertifisert enda, sier Mats, som har fått debio-godkjent deler av driften, mens annet er på vei til å bli debio-godkjent. Debio-merket forsikrer at økologiske produkter faktisk er økologiske.

Økologiske grunnprinsipper i høysete, ja – men Mats skryter samtidig av norsk matproduksjon.

- Det skal sies at norsk konvensjonelt jordbruk er veldig snilt i forhold til andre steder i verden. Norsk matproduksjon er kjempebra – både økologisk og konvensjonelt. Det er plass til alle, sier Mats.

For bonden på Berg er likevel en ting helt sikkert: Her skal de økologiske prinsippene være et minstekrav.

- Nå er det jo sånn at vi spiser kjøtt, og at kjøttet vi spiser er dyr som lever og blir slaktet. Det er brutalt. Når vi da først har avlet dyret frem, fora det opp, gitt det er liv og så slakter det – da må vi i hvert fall ha anstendighet nok til å bruke hele dyret, og ikke bare ta de fineste delene og kaste resten, forteller Mats både med stemme og armer, og fortsetter:

- For min del handler det om å ta vare på råvarene. Jeg bruker veldig mye tid og krefter på å avle fram svinekjøtt for eksempel. Når folk da skjærer bort fettet og kaster det ...

Han tar en liten pause.

- Jeg skjønner at vi ikke vil spise det reint, men det kan brukes i pølseproduksjon, i kjøttkakeproduksjon. Kok kraft på beinene. Det er så mye god næring i margen, forteller han.

Ren mat. Grønnsaker som ikke er blitt sprøytet. Dyr som har det bra. Respekt for naturen og respekt for dyret. Det er det det handler om.

- Vi velger faktisk at dyret skal dø for at vi skal spise. Da får man også se til å bruke hele dyret – det synes jeg er et minstekrav. Derfor går grisene ute, hønsene går fritt rundt og når kjeene blir større skal de ut i skogen og beite. Villsauene går ute hele året.

For hos Jacobsen på Berg er ikke økologi bare et krav, men et minstekrav.

Se video: