Plantebasert kosthold har mange godt dokumenterte helsefordeler

Begrepet «plantebasert kosthold» blir brukt stadig oftere av både folk flest, medier og publikasjoner fra staten. Det å spise mindre mat fra dyr og mer plantekost har mange fordeler både for helsen, dyrene og miljøet, og bidrar til bærekraftig utvikling og rettferdig ressursfordeling i verden. Et mer plantebasert kosthold kan altså bidra til å løse vår tids viktigste utfordringer.

 

Tanja Kalchenko, lege og leder i HePla


Publisert: 07/03/2018

Hva er et plantebasert kosthold? Plantebasert kosthold er et variert og næringsrikt kosthold som hovedsakelig består av grønnsaker, belgvekster som erter, bønner og linser, fullkorn, nøtter og kjerner, frukt og bær, med lite eller ingen animalske matvarer. Det er altså ikke det samme som å legge mer salat på middagstallerken eller å pynte en bløtkake med oppkuttet frukt. Hovedmengden næringsstoffer, både karbohydrat, fett og protein, samt vitaminer og mineraler i plantebasert kosthold kommer med matvarer fra planteriket.

Helsefordeler ved plantebaserte kostholdstyper

Det å spise plantebasert, blant annet vegansk, kan være et rent helsemessig valg. Plantebaserte kosthold har mange godt dokumenterte helsefordeler og er fullverdige kosthold for alle – barn, gravide, idrettsutøvere og seniorer. Det er godt dokumentert at kostholdstyper med lavere andel kjøtt og fete meieriprodukter, og større andel plantekost enn det er i et vanlig vestlig kosthold, reduserer risiko for livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer som blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag, diabetes type 2, overvekt og flere typer kreft. Det er sykdommer som ofte kan forebygges, men som dessverre tar flest liv for tidlig i den vestlige verden, reduserer livskvalitet og påfører samfunnet store utgifter.
Plantebasert kosthold er forbundet med mindre hjerte- og karsykdom, bidrar til et sunnere blodtrykk, sunnere kolesterolverdier og kan til og med reversere åreforkalkning (aterosklerose). De som spiser plantebasert har lavere risiko for diabetes type 2. Plantebasert kosthold kan også bidra til bedre blodsukkerkontroll hos de som allerede har fått sykdommen. Det er blant annet fordi det er gunstig balanse mellom fett, proteiner, karbohydrater og fiber i grønnsaker og bønner, samt fordi næringsinntaket ofte er lettere å regulere. Regjeringens nye plan for diabetes forteller for eksempel: «Ved diabetes anbefales hovedsakelig et plantebasert kosthold med grønnsaker, frukt, belgvekster, fullkornsprodukter og begrenset inntak av mettet fett, sukker, rødt kjøtt og salt.»
Overvekt og fedme er sjeldnere blant dem som spiser plantebasert enn befolkningen for øvrig. Grønnsaker og frukt inneholder ulike stoffer som beskytter mot enkelte typer kreft, mens rødt kjøtt er en risikofaktor for blant annet tykktarmskreft, lungekreft og livmorkreft, der det ser ut til å være en betydelig økning i risikoen hos dem som spiser mye rødt kjøtt sammenlignet med de som ikke gjør det.
Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016 har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om bearbeidet og rødt kjøtt beregnet til omtrent 30 milliarder kroner i året.

Plantbasert kosthold passer for alle

Helsedirektoratet skriver på sine nettsider at vegetarkost er sunt og velegnet for alle:
«Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»
Det er altså ingen grunn til å være redd for å kutte ned på kjøtt, ost og smør. Selv om matvarer fra dyreriket er kilder til flere viktige næringsstoffer i et vanlig norsk kosthold, kan man få både protein, jern, sink og mange andre næringsstoffer med belgvekster, grønnsaker og annen sunn plantekost.
Begrepet plantebasert kosthold inkluderer flere typer kostholdsmønstre avhengig av hva slags matvarer fra dyreriket som inngår i kosten, og bør ikke forveksles med et vegansk eller vegetarisk kosthold. Vil man gå over fra et vanlig norsk kosthold til et plantebasert kosthold, betyr dette at mengden kjøtt og fete meieriprodukter bør i det minste halveres og erstattes med sunn mat fra planteriket.
Et eksempel på et norsk plantebasert kosthold er når man spiser kjøttmiddag en eller to ganger per uke, fiskemiddag to ganger per uke, og tre til fire middager lages av belgvekster, grønnsaker og poteter/fullkorn. Smør erstattes med rapsolje og kokosolje, ostepålegg med nøttesmør og meieriprodukter varieres eller erstattes med plantebaserte meierierstatninger. Små mengder tang kan med fordel inngå i et plantebasert kosthold hos nordmenn, for å bidra med jod – et viktig næringsstoff store deler av norsk befolkning, uavhengig av kosthold, får i seg for lite av. Med et slikt kosthold reduserer man inntaket av mettet fett og kjøttprodukter, og får mer fiber, mer av sunt, umettet fett og mer grønnsaker, fullkorn, belgvekster, frukt, bær og nøtter – akkurat i tråd med det både norske og nordiske myndigheter anbefaler.

Fordeler for klima og bærekraftig matfordeling

Det er bred enighet om at det å spise mindre kjøtt og mer plantekost innebærer store fordeler også for klima og bærekraftig matfordeling i verden. Mye av det såkalte kraftfôret består av råvarer som med stor fordel kan spises av mennesker direkte. Ingen husdyr kan produsere mer mat enn de selv forbruker. Å dyrke mat som mennesker kan spise direkte, uten å la maten gå veien om husdyr, er derfor et mye mer ressurseffektivt jordbruk. Plantekost gir mye mer næring per brukt jordareal, både i form av protein og energi, enn kjøtt, og lavere utslipp av klimagasser. I Norge er det et stort potensial til å dyrke mye mer matkorn, bønner og erter, frukt og bær, rotgrønnsaker og ulike typer kål. For å få det til, må man kutte ned på dyrking av husdyrfôr.
Seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning, Bob van Oort, skriver for eksempel følgende i en kronikk i Nationen: «Kjøttproduksjon er en lite effektiv måte å produsere energi og protein på, og den bruker mye land og vannressurser», og videre «Klimasmart landbruk er en nødvendig omstilling. Å legge om til et mer plantebasert kosthold som er bedre for klima, bedre for helsen og bedre for matsikkerheten er også nødvendig.»
Nasjonalt råd for ernæring anbefalte allerede i 2011 et hovedsakelig plantebasert kosthold i sitt kunnskapsgrunnlag for norske kostråd: «Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.»
Vil du lese mer om helsefordeler med vegetarisk og plantebasert kosthold? Besøk HePla sine hjemmesider hepla.no.

Kilder:
http://www.nationen.no/debatt/matsikkerhet-er-ikke-lik-daglig-kjottinntak/
https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/baerekraftig-matproduksjon-i-norge-gressdyrkning-fortrenger-mat-til-mennesker/
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011, side 302)
https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold

Om Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla):
  • En forening for leger, ernæringsfysiologer, sykepleiere og andre utdannet innen helse og ernæring som jobber for å spre fagkunnskap om et plantebasert kosthold – et kosthold som bør være førstevalget for alle som vil spise sunt. På våre hjemmesider hepla.no holder vi deg løpende oppdatert på forskning, kostholdsråd og annen informasjon rundt plantebasert kosthold. Tanja Kalchenko er lege og leder for HePla.

Betalingsmetoder


Fraktalternativer



Om Soma.no

På Soma.no finner du kosttilskudd, supermat og økolgiske matvarer, og naturlige kroppspleie-produkter. Vi har også masse oppskrifter, samt guider og artikler.



© Soma.no / Netthandelsgruppen AS 2018, Org.nr. 913661001 MVA, Ryensvingen 9, 0680 Oslo, Norge