FREMTIDENS MATFAT

Visste du at du daglig omgir deg med mat du ikke spiser, men som du kanskje kommer til å spise i fremtiden? Vi har spurt matforskere om hvilken mat som ligger på middagstallerkenen vår i 2050.


Text: Hans Ola Hevrøy
Publisert: 07/03/2018

I dag overstiger vi de naturlige grensene for jordens ressurser. Etter dagens forbruk trenger vi allerede halvannen planet. I 2030 kan vi komme til å trenge to. Dersom ni milliarder munner skal mettes i 2050 må det tenkes nytt.

Hva kommer vi til å spise mer av i fremtiden? Og hva ligger egentlig på matfatet i 2050?
En viktig driver for endring vil være behovet for protein, mener spesialrådgiver i Nofima, Helge Bergslien.
- Det er viktig å se på proteintilgjengelighet - både å utnytte dagens tilgjengelige proteinkilder bedre og finne nye proteinkilder, både på hav og land, forklarer Bergslien.
I Norge bruker vi relativt lite av dagens tilgjengelige proteindel, mener han.
Einar Risvik, seniorforsker i Nofima, stemmer synkront i.
- Vi kommer til å spise mer av vårt eget korn. I dag bruker vi bare det kornet som har mer protein enn 12,1 prosent til mat, resten går til fôr. Dette kan ikke fortsette – vi må bli mer sjølberga. Spiser vi mer plantemateriale og mer av vårt eget korn kan vi lett være sjølberga i Norge. Det mener jeg må være en ambisjon, sier seniorforskeren.

Vi har gitt Risvik og Bergslien to par fremtidsbriller, og utsikten rommer naturligvis langt mer enn bare vårt eget korn.

Fremtidens meny

- Jeg har mange ganger tenkt at det finnes levende vesener som ikke benyttes til mat. Vi kan bare se rundt oss; insekter, den marine faunaen, fugler – det er en god del proteinkilder rundt oss vi ikke bruker. Insekter brukes i andre deler av verden, blant annet i Asia og Afrika. Dette er proteinkilder det er lett å få tak i, forteller Bergslien.
Einar Risvik tror også insekter kommer til å spille en rolle i fremtiden – dog en litt mindre birolle.
- Jeg tror lite på insekter som mat til oss, men innsekter kommer til å bli produsert for å få protein til dyrefor, spår Risvik.
Han mener vi må øke inntaket av grønnsaker.
- Først og fremst handler det om å øke inntaket av mat som kan produseres uten å kreve store landareal. Det er stort sett mat med lavere energitetthet, men det er også det vi trenger for å få bedre helse og å stoppe overvektsbølgen, sier Risvik.
Han tror vi kommer til å spise flere typer grønnsaker enn vi gjør i dag.
- I dag er det utrolig mange flere planter som spises i Asia og Afrika enn hos oss, og jeg tror vi kommer til å se en stor oppblomstring av produksjon av disse – fordi det smaker godt og gjør oss godt. For eksempel er det minst 400 salatvarianter av reddik i Japan, og bare en eller to hos oss, forklarer Risvik.

Fremtidens matkammer gir et hav av muligheter

Kun to prosent av maten vi spiser i dag kommer fra havet (2). Det tallet må gjøres noe med, mener ekspertene. Det er nemlig håp i havet.
- Fremtidens matkammer ligger i havet. Vi har jo brukt mye kreps og fisk, men det er fremdeles arter som kan kultiveres og avles opp til bruk. Bare se på satsingen på alger, på tang og tare. Dette vil påvirke proteinkildene i fremtiden, for eksempel å bruke marine alger. Ut fra en bærekraftstanke tror jeg vi vil få en dreining mot et større plantemateriale. Jeg tror også vi vil bevege oss ned i verdikjeden, forklarer Bergslien fra Nofima.

Er havets gress den nye oljen?

Alger har ved noen tilfeller fått et ufortjent dårlig rykte, men de har faktisk et enormt ressurspotensial (1). Alger er en samlebetegnelse på svært ulike encellede og flercellede organismer. Det de alle har til felles, er at de har fotosyntese og lever i fuktige miljøer. Det er ikke uvanlig å gruppere alger inn etter pigmentsammensetningen – i brunalger (tang og tare), grønnalger og rødalger.

Som Bergslien nevnte, er tang og tare allerede satsingspunkter når det ses på nye og bærekraftige råvarer. Er du en fast Soma News-leser, har du garantert hørt om spirulina også. Dette er en blågrønn mikroalge som blant annet brukes i forskning og medisinsk terapi, i tillegg til at mange bruker det i mat og drikke som te, is, smoothie eller i snacks (3).

Norsk Algeforening vil skape oppmerksomhet rundt alger som fornybar ressurs, og vise produktmangfoldet som kan skapes av vekstene i havet. Målet er at kommersiell dyrking kan bidra til verdiskaping og grønne arbeidsplasser i liten og stor skala langs kysten. Miljøorganisasjonen Bellona tror dyrking av tang og tare har potensiale til å bli en milliardindustri i Norge (1).

I 2016 fikk SINTEF og NTNU 19,3 millioner fra forskningsrådet til å bygge opp Nasjonalt senter for planktonteknologi. Målet er å bygge opp en biomarin industri i Norge. Det er enorme muligheter i havet, og mange mener alger og plankton er den nye oljen, skriver SINTEF på sine hjemmesider (2).

Helse og miljø

En driver for endring vil altså være protein – både når det gjelder råvareutnyttelse og å finne nye proteinkilder. To andre drivere for endring er helse og miljø.

- Vi vil bevege oss fra et litt overordnet mål med å få ned bruk av sukker og salt, til å utvikle oss til personlige mål. Alt vi omgjør oss med, som eller hus tilpasses enkeltindividet. Tidligere kjøpte vi den bilen vi fikk tilbudt – nå blir den tilpasset. Jeg tror maten kommer til å gå i samme retning, sier Helge Bergslien.
Tendensen er at folk vil unngå det ene eller det andre. At på grunn av sykdom eller livsstil, så velger eller fravelger vi matelementer, legger seniorrådgiveren fra Nofima til.
- Sett i lys av den demografiske utviklingen, er det ikke umulig at vi får mat tilpasset eldre i Norge heller. Da jeg var på studietur i Tokyo opplevde vi egne eldreavdelinger i butikk, akkurat som barneavdelingene i Norge, forteller Bergslien.

Bergslien spår også at vi kommer til å bli mer miljøbevisste, og at vi kommer til å tenke dyrevelferd i enda større grad enn vi gjør i dag.

Fremtidens middag

Så - hva ligger egentlig på middagstallerken vår i 2050?
- Hoveddel av grønnsaker, med stor variasjon – fra rå salat til revet, kokt og fermentert, eller bakt i ovn. Dette er godt over halvparten av tallerken. Så kommer en proteinkilde som kan være kjøtt, fisk, kylling eller vegetar det også, sier Einar Risvik fra Nofima.
Han tror råvarer som potet, pasta, ris og hvitt brød kommer til å få mindre boltreplass på tallerken.
- Dette er mindre enn en fjerdedel. Med andre ord en fargerik tallerken med mye grønt, en del salat og bladprodukter, en fjerdedel kjøtt/fisk og enda mindre potet og pasta/ris. Fra et miljøperspektiv er dette svært mye riktigere enn i dag – dessuten er det mye mer riktig ut fra bærekraft og transport, men mest
av alt riktig for vår helse, fortsetter Risvik.

Bergslien er enig.
- På selve tallerken tror jeg faktisk ikke vi ser så veldig store forandringer, bortsett fra to ting. Det kommer til å skje en forskyvning i mengdeforhold mellom grønt og protein fra dyr – vi kommer til å spise mer vegetabilsk, sier Bergslien.
Han tror også måltidene kommer til å bli mer individuelt tilpasset.
- Man kan godt samles rundt et måltid med flere alternativer enn det som er i dag. Når jeg inviterer til middag har jeg én type middag. Blir du invitert til middag i Asia står det gjerne fem til seks retter på bordet. Vi vil begynne å spise mer globalt, og bli mer internasjonale, spår seniorrådgiveren.
En ting er hvordan tallerken ser ut, men Bergslien tenker like mye over hvordan spisesituasjonen ser ut.
- Fra at vi samles fysisk rundt et godt måltid, lurer jeg veldig på hvordan det kommer til å se ut i 2050. Samles vi rundt et godt måltid, eller blir vi sittende med vår egen mat fremfor vår egen skjerm? spør han.

En bærekraftig tallerken, takk

Kanskje blir det like vanlig å spise alger i Norge som i andre deler av verden? Kanskje spiser vi fugler vi aldri før har smakt? Eller kanskje blir middagstallerken fylt opp med små krabater vi aldri før kunne tenke oss å spise? Uansett hvordan fremtiden blir, er det valg vi også kan gjøre i dag med hensyn til planeten vi bor på.
- Spis i pakt med dagens kostråd. Fordi det ser ut som sammensetningen er det kroppen har mest brukt for, og som blir tatt opp på riktig sted i kroppen, sier Einar Risvik.
Han legger til at vi spiser for lite kostfiber i dag. I tillegg spiser vi for mye i mengde og energitetthet.
- Dette er ikke bærekraftig. Vi må unne oss mer grønnsaker og mer grovt mel. Med en tallerken som har 2/3 grønt og 1/3 lettfordøyelige karbohydrater og protein til sammen, blir dette en ganske bærekraftig tallerken. I dag er presset stort på landareal fordi vi ønsker mest energitett mat. Det vi trenger mer av er grønt, avslutter Risvik.

Kilder:
(1) http://bellona.no/nyheter/havbruk/2013-06-alger-til-nytte
(2) http://www.sintef.no/siste-nytt/alger-og-plankton-den-nye-oljen/
(3) https://snl.no/alger
http://www.esa.int/spaceinimages/Images/2014/06/Spirulina

Visste du at...
  • … algen spirulina har vært dyrket og spist over hele verden i uminnelige tider?
  • … helse-egenskapene ved spirulina ble først oppdaget av utforsker Pierre Danegard som la merke til at flamingoer kunne overleve ved bare å spise spirulina?
  • … Verdens helseorganisasjon (WHO) har omtalt spirulina som egnet for bekjempelse av feilernæring, og at internasjonale organisasjoner i dag bekjemper feil- og underernæring hos barn med spirulina?
  • … Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) anser spirulina som særlig velegnet mat i rommet? Dette er blant annet på grunn av algens høye næringsverdi.
ALGETYPER
  • Grønnalger finnes hovedsakelig i ferskvann, men de største grønnalgene lever i saltvann. Spirulina tilhører en sidegruppe av grønnalgene, nemlig blå-grønnalger.
  • Brunalger er en klasse som omfatter det vi kjenner som tang, tare eller sjøgress.
  • Rødalger vokser i saltvann og er utbredt i varme havområder. Noen få finnes i ferskvann.

Betalingsmetoder


Fraktalternativer



Om Soma.no

På Soma.no finner du kosttilskudd, supermat og økolgiske matvarer, og naturlige kroppspleie-produkter. Vi har også masse oppskrifter, samt guider og artikler.



© Soma.no / Netthandelsgruppen AS 2018, Org.nr. 913661001 MVA, Ryensvingen 9, 0680 Oslo, Norge