8 enkle tips: Slik unngår du å kaste mat

Havner litt for mye mat i avfallet? Sjekk tipsene som gir mer mat til deg og lommeboka, og mindre mat til søppelbøtta.


Text: Hans Ola Hevrøy
Publisert: 20/06/2017

42,1 kilo. Det er så mye mat hver og en av oss kaster i snitt vært år. Forbrukere står for størstedelen av matsvinnet, med over 60 prosent.

- Jeg mener det er direkte forkastelig å tenke på at så mye mat blir til avfall. Alle burde enkelt klare å halvere dette, og svært mange kan klare å nesten ikke ha matavfall. Det vil alltid bli en del skrell og skall, men selv dette kan gjenbrukes, sies Mette Nygård Havre, kommunikasjonssjef i BIR.

Anne Marie Schrøder fra Matvett er enig i at tallet burde vært lavere.

- Matsvinnet kan reduseres til et minimum hvis vi bare endrer rutinene våre litt. Et av FNs bærekraftmål handler om halvering av matsvinnet innen 2030 per innbygger, sier Schrøder.

Hun trekker frem bevissthet som nøkkelord.

- Hvis vi bare blir flinkere til å planlegge hverdagen vår bedre, og spørre oss hva vi har og ikke hva vi har lyst på til enhver tid, er mye gjort. Det handler om å benytte kjøleskapet som et verktøy, og ikke en bod, sier Schrøder.

ENDRE RUTINER: Matsvinnet kan reduseres betraktelig hvis vi bare endrer rutinene våre, mener Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i Matvett (foto: Matvett).

Brød, frukt og grønt går i søppelbøtta

De siste undersøkelsene fra 2016 viser at det er tallerkenrester vi kaster mest av, men det går også veldig mye brød og frukt i søppelet.

- Jeg tror dessverre at vi kjøper for mye av både brød og frukt, så klarer vi ikke spise det før brødet blir tørt eller frukten begynner å bli kjip, sier Mette Nygård Havre.
I hennes familie har det gått sport i å kaste mindre mat.

- Jeg vil påstå at det er enkelt å kutte matsvinnet hjemme. Det handler bare om å bli litt mer bevisst i hverdagen - det handler først og fremst om holdninger. Når det blir gøy å redusere matavfallet, blir det også enklere. Spis opp maten er blitt en leveregel i min familie! Start med de enkle tingene, sier Mette Nygård Havre.

Hva med å starte med disse åtte rådene fra Havre og Schrøder?

1. Kjøleskap som verktøy – ikke bod

Hvis du planlegger godt er mye gjort. Har du en god oversikt over hva du har i kjøleskap og tørrskap, slipper du å kjøpe inn unødvendig mat. I tillegg handler det om å benytte kjøleskapet som et verktøy, og ikke en bod.

2. Handleliste for hele familien

Da planlegger du innkjøp, sparer tid og kaster garantert mindre mat. Legg en handleliste på benken som hele familien må benytte hver gang de ser noe mangler, eller de bruker opp viktige ingredienser. Slik unngår du å handle mange av hver vare.

3. Meierivarer raskt i kjøleskap

Meierivarer holder seg mye lenger enn datomerkingen så lenge du frakter den raskt fra kjøl i butikk til kjøleskapet hjemme.

4. Riktig oppbevaring

Sjekk temperaturen i kjøleskapet – den skal være mellom 2-4 grader. Hold god orden og bruk kjøleskapet riktig. Kjøtt og fisk nederst der det er kaldest, pålegg i egen skuff eller boks. Les bruksanvisning for å se om det er egne soner for grønnsaker og lignende. Nordiske grønnsaker har det best i kjøleskap. Unntaket er løk som skal ha det tørt og mørkt. Tomat skal helst ligge i en bolle på kjøkkenbenken.

5. Middagsrester i lunsjboksen

Det er supergodt å ta med seg middagsrestene til lunsj. Og hva annet skjer da? Jo, kolleger begynner å gjøre det samme.

6. Bruk sansene!

Selv om mat har passert best-før-dato betyr ikke det at den må kastes! Putt gjerne rømmen som er på overtid i en gryte eller vaffelrøre. «Best før» er bare en kvalitetsgarantidato og ikke en mattrygghetsdato – du kan fint både lukte og smake på denne måten etter at datoen er utløpt for å sjekke om den fremdeles er bra. Alle meierivarer, ost og hele kjøttstykker av storfe, lam og vilt er merket med best før i tillegg til alle tørrvarer og hermetikk.

RESTEMIDDAG: I Mette Nygård Havres familie har det gått sport i å unngå å kaste mat (foto: Vidar Langeland).

7. Ha en restedag hver uke

Hos Mette Nygård Havre er Matvetts begrep restetorsdag en suksess. Da ser de hva de har i kjøleskapet, og lager noe av det. Til dessert blir det ofte en smoothie av frukt som har vært litt lenge i fruktkurven på kjøkkenbenken, eller frossen frukt fra frysen.

8. Produser kompostjord til plantene

Ligger det allerede mye matavfall i søppeldunken? Start din egen kompostbinge hjemme – så kan du produsere god kompostjord til plantene.
I tillegg til å få god plantejord blir du mer bevisst over hva du kaster av matavfall, og du klarer gjerne å redusere mengdene i enda større grad.

Ønsker du flere tips fra Mette Nygård Havre? Du finner dem på Instagram og Facebook: @spisoppmaten. Flere tips fra Anne Marie Schrøder og Matvett finner du på Instagram: @matvett.no og på Facebook: @matvett. Gode tips finner du også på matvett.no.